Agilitystevne

Denne helga var det NKK-stevne i Trondheim med utstilling og agility. Jeg hadde meldt på Dingsen på grunn av at det var på hjemmebane, og for at banen lå på en fin plass.

Det var mange hunder og mennesker tilstede, noe Dingsen ikke er så begeistret for. Selvsagt var jeg spent på reaksjonen hennes, men man må jo prøve.

Møtte opp ekstra tidlig for å få en fin parkeringsplass til både bil og meg selv. Da jeg luftet Dingsen virket hun ikke så skeptisk, halen ble i hvertfall stolt løftet til værs.

Dagen ble startet med hoppløpene og Tyra hadde startnummer 5. Satte henne ned på starten og satte henne umiddelbart i gang. En noe overrasket eier kunne konstatere at det var mye større fart enn forventet. En sjokkskadet eier sprang etter beste evne etter og ga beskjeder i seneste laget. En del store svinger ble det, men vi kom i mål på en god dingsetid. Denne seansen ga en 1-plass.

Agilityløpet endte med en disk, men da var ikke iveren like stor.

Kari vant som vanlig løpene sine. I blant mange gode prestasjoner synes jeg denne ekvipasjen var dagens vinner.

I dag var det pån igjen, samme tid og sted. Luftet henne som vanlig, men hun virket ikke like trygg som dagen før. Bestemte meg derfor at ett løp var nok. Det startet med agilityløp, og Dingsen fikk slappe av i bilen i mens.

Ellen skulle være fluffer i dag, og hentet Tyra for oppvarming.

Hun varmet opp en hund uten hale. Den var godt gjemt mellom bena hennes, og halespissen pekte nesten opp mot navlen. Ellen prøvde å lirke den frem, men da limte halen seg på låret og pekte mot hofta i stedet. Da Dingsen fikk øye på meg kom halen opp, og i denne gledens stund logret den også.

Satte henne ned for å starte opp med en gang, og det gjorde hun. Eieren sto igjen og “snurret”, og ble mer sjokkert enn i går. Store svinger og en helt satt ut eier ga en god disk.

Jeg er godt fornøyd med hunden, for hun hadde mye mer fart enn vanlig.

På slike stevner er det vanlig å måtte hjelpe til med banebygging. Kari fikk ansvaret for muren og hindrene i området rundt. Muren må i likhet med andre hinder bygges om etter klassene. Kari viste seg frem som den beste frimurer, og det vanket mange rosende ord fra publikum.

Jeg skulle passe på blant annet hjulet, og det må også justeres. Etter å bli “støttet” fra andre banebyggere fikk jeg til å justere det. Her vanket det også mange rosende ord fra publikum etter bragden.

Etter to lange agilitydager med mange gode prestasjoner er det godt å få hvile ut. Ja det er det Dingsen som sier, Dina er ikke helt enig.

Været overrasket, god temperatur med spredte skyer.