Regn, med litt Agility og spor.

Det har som vanlig vært litt blandet vær. Hadde et håp om et brukbart vær i helga, i og med at ferden skulle gå til Bergstaden for å delta i agility.

Kari og jeg startet på reisen til Julestjernen Røros på fredag ettermiddag. I et lystig humør og tempo, ispedd med diverse kommentarer nådde vi målet i åttetiden.

Vi hadde leid ei campinghytte på Bergstaden Camping for å slippe å stå opp så tidlig dagen etter. Vel framme innspiserte vi, og godkjente bostedet. Hundene ble godt luftet i regnet. Etter turen satte vi oss ned ved kjøkkenbordet for å innta “kveldsmat”. Ikke akkurat husmannskost, men helt vanlig for oss.

Etter kveldsmaten var det sengetid. Positive som vi er la vi oss med god tro om en god natts søvn. Ingen på campingen hadde forutsett Kari sine meter over havet. Senga var litt i det korteste laget kan man si.

Fikk en film i hodet, Astrid Lindgren sin Pippi Langstrømpe. Der hun  ligger i senga med sine pailabber litt utenfor senga, og i tillegg det høyeste punktet enn resten av kroppen.

Etterhvert ble lyset slukket, og det ble stille. Så stille at jeg til slutt sa…hva. Det ble raskt svart med et hva fra køya tvers over, og så var praten igang…igjen. Tilslutt ble det derimot stille.

Dagen etter var vi motivert for agility, til tross for været. Kan ikke si at det regnet litt, for det regnet mye. Jaja, ikke noe å gjøre med det. Vel framme på stevnet rigget vi oss til med stoler og medbragt. Heldigvis hadde Roger og Janniche med telt som vi kunne benytte. Uten det hadde det blitt vått og trist, ære være dem for det.

Det var en del fra Nidaros BHK der, og det var hyggelig. Alle innlosjerte seg i teltet, og nøt hverandres medbrakt. Selv om regnværet fortsatte utover dagen, konkurrerte vi også. Det ble noen disk, men også mange bra prestasjoner.

Rambo fikk en andreplass i hopp. Kari fikk til to gode løp og vant klassen sin.

Tyra vant også sin klasse. Er man alene i en og de andre disker i den andre, er det vel ikke den store prestasjonen. Selv om hele seansen gikk i slow motion, og eieren klarte å tryne ble hun med. Målet var å få henne med gjennom løypa, og det klarte jeg.

Summasummarum, Kari og jeg satte nesen mot Trondhjem med to førsteplasser hver.

I dag skulle jeg ta siste rest av sporkurset jeg hadde meldt meg på. Møtte kursdeltagerne i Tømmerdalen klokka 10. Vi drakk kaffe gikk opp sporet, og drakk litt mer kaffe.

Dingsen er vant til godbitskåler i sporet, for hun tar ikke leke eller pinner. Det er noe vi jobber med, og derfor må vi finne på noe annet. Tyra må trene på å markere funn, og derfor fikk min sporlegger beskjed om å legge ut hullete tennisballer med godbiter inni.

I sporet er hun god, men det ble spennende å se om hun markerte, eller ville ta ballen. Selen og sporlinen ble satt på. Før jeg hadde satt på linen var nesen allerede i gang, og hun var meget bevisst.

Dingsen ble satt på sporet, og hun toget på som på som et gammelt lokomotiv. På første ”funn” gikk hun forbi, og tilslutt måtte vi ta henne tilbake. Dingsen skjønte ikke det der med ballen ved første øyekast, hun lette jo etter matskåla. Vi viste henne ballen og godbitene som denne inneholdt. Hun glefset i seg disse, og da ville hun videre med en gang. På neste funn markerte hun, og ville ha godbiter. Hun markerte også det siste funnet, og hadde tydligvis skjønnt poenget.

Det neste sporet gikk knallbra og hun markerte alle ballene i sporet.

Tyra en tydeligvis en bra sporhund, men eieren skjønner visst ikke det helt ennå. Ikke før Silje snakket om D-spor. D-spor er ikke all verden, men et mål for meg nå, ..tror jeg.