Skogsmarsj.

I dag møtte jeg Kari og Sonja på Skistua sånn cirka klokka 11.

Noen av oss kommer alltid ti på, og noen går fem over. Enkelte går faktisk fem på, mens Sonja kommer alltid ti over. Kort fortalt, Kari ventet på meg, mens vi var sammen om å vente på Sonja.

Sonja var utpekt som turkoordinator og hun hadde et vagt mål om Storheia. Men etter en vurdering av vindforhold fant vi ut at det ikke var stedet i dag. Kari kom med et forslag om å gå til Grønnlia, og det tente Sonja på med en gang. Hun hadde ikke gått til Grønnlia fra Skistua, og ville lære seg en ny sti. Jeg agerte nikkedukke som vanlig og sa ikke noe til det.

Etter en times gange tok turgruppa en liten rast og nøt medbrakt, også det som vanlig.

Det viste seg at Kari kun hadde gått denne ruta på vinterstid, så det ble noen andre veivalg.

Kari fant en “fin” sti nedover, og i kjent stil stormet hun framover med Skjelbreia som holdepunkt. Vi møtte ikke særlig mange turgåere på denne stien, så hundene fikk løpe løse. Det var også greit å ha hendene ledig til å fjerne kratt og annet som kom i veien.

Kari fikk oss selvfølgelig trygt ned, og ved Skjelbreia gikk vi videre mot Grønnlia. Marsjen fortsatte mot Fjellseter, og her skiltes våre veier. Ikke for at vi hadde blitt uvenner, men for at Kari er mye sprekere enn oss.

Sonja og jeg gikk opp til Skistua hvor bilene våre ventet, mens Kari gikk hjem. 

Sonja har forøvrig lovt å huske på dagens løype til neste gang, og jeg gleder meg allerede!

Det ble en fin tur med hyggelige turkamerater, og etterhvert et bra vær.