Fart og motivasjon.

På søndag hadde jeg med Dingsen på en liten tur i Bymarka.

 Turgjengen ble enige om å møtes ved Henriksåsen klokken 10:30.  Jaja ikke alle var enige om det, men turen startet i hverfall da.

Vi svippet nedom vintervannet før vi ankom Grønnlia for en kort rast. Her ble det inntatt vafler, sjokolade og kaffe. Praten gikk luftig for seg som vanlig, noen var opptatt av fart mens andre var opptatt av å møte opp i rett tid.

Etter rasten gikk den lystige turgjengen videre ned til Skjelbreia. Vi i fortroppen kunne høre en svak mumlig om fart fra de bak.  Mulig de var litt irritert over å ikke få tilbudet om å dra foran, men vi oppfattet ikke at de ønsket det heller. Det kan jo hende at noen har litt tungt for det og ikke oppfatter alt, nevner det bare  

Baktroppen påstod at de prøvde å si at de ville bytte plass med fortroppen men at de foran ikke ville høre på. Ikke lett å fange opp det når de må ligge 50 meter bak, og samtidig visker brems.

Fra Skjelbreia tok vi en liten avstikker mot Bjørkhylla. Det er en fin rasteplass med mulighet for kaffekoking, oppvarming av smørbrød, vaffelsteking, og forskjellige andre gjøremål. Et fint sted som gir oss mulighet til å nyte naturen og  falle i transe over hva er livet består av.

Vi gomlet i oss mat, en haug med sjokolade, kjeks en STOR pose M. Dette ble skyllet ned med den beste kaffe man kan tenke seg. Etter  rasten spankulerte vi mot Henriksåsen hvor bilene sto lydige å ventet for å transportere oss hjem.

Etter min mening var dette en fin treningsøkt hvor litt fart ble prioritert.

Sesongen består jo av blant annet Agilitytrening, og det var jo en perfekt anledning til å trene fart på en sådan dag. Trenger ikke hinder for å trene fart, kan jo bare gå “litt” fortere Hindrene står jo egenlig i veien hvis farten skal være på topp, hmm, noe å tenke på kanskje.

Motivasjon må jo også opprettholdes. Dingsen er litt mer krevende her, men hun fikk jo “øvd” på noe i dag.

Etter en rask tur på Stavsøra hvor fart igjen ble prioritert, måtte vi ha litt motivasjonstrening. Det vi si at Dingsen får gjøre det hun har mest lyst til. Hva det er?….jo da, sniffe på blomster. Trenger ikke å reise verden rundt for en botaniker som Tyra, det er bare å gå ut i hagen. Kan ikke skryte på meg noe gartneri akkurat, men noen blomster er det da. Dingsen har uansett ikke likt seg i et gartneri, det blir for mange dufter på en gang

Tyra har i dag gått gjennom de fleste blomster og buskevekster her hjemme. Samtidig er gressplen og gårdsplass nøye kontroll sniffet. Ikke rart hun er blitt medlem i FFSS.

Derfor regner jeg med at også motivasjonsdelen er på topp til helgas Agility-kurs.