Tyra, Dina og Lizzi

En blog om "dingsen" og de andre hundene

Categories:

Møkkahunder.

I dag var jeg på Stavsøra for litt agilitytrening.

Har jo litt å trene på hvis jeg skal får dyret startklar i år.

Første start blir sannsynligvis Trønderhelga i juni.

Mye gjenstår ennå, blant annet felthindrene. Lizzi liker ikke vippa noe særlig, så der blir det litt jobbing. Derfor blir det nok hoppløp til å begynne med.

Lizzi er en motivert hund, men likevel må jeg tenke mye på motivasjon og leking.

Anniken har hjulpet meg mye med slalomtrening, og det setter jeg stor pris på.

Organisert trening i regi NBHK er også et stort pluss!

I tillegg må jeg si at min umotiverte hund Tyra, også har lært meg mye. Ikke så galt at det ikke er godt for noe….liksom…

Etter treninga i dag gikk jeg som vanlig tur med mine tre små. Har et fint jorde her oppe hvor man kan slippe, til tross for båndtvang.

Syntes at jeg kjente en svak lukt av kumøkk, men den var så svak.

Trodde dette kom fra et annet jorde langt unna, men det var feil.

Vinden lurte meg, og jeg slapp hundene. Lizzi tok med seg søstersen og styrtet ut på nærmeste jorde. Der rullet de seg heftig og intens til jeg fikk tak i dem. Da stinket de noe av det verste, og de så ikke særlig bra ut heller.

Selv var de svært fornøyde med resultatet!

Fornøyd…..ikke jeg!!

Rulleshowet resulterte i et stor og massivt bad, med shampo og parfyme.

Nå begynner lukten å forsvinne i heimen, så kumøkksniffing utgår likevel i kveld.

Dina derimot har lært. Hun lot det der være, og slapp bading.

De gamle er liksom eldst.

: Slalom

: Møkkahund nr 1. ;-)

: Møkkahund nr 2. ;-)

: To møkkahunder, og en real en. Lizzi rekker til og med tunge til fotografen....makan.

: Klikk på bildet for å se film.

Posted in Agility, Hund, Turer.

Tagged with Agility, Hund, Tur.

No comments

By Bente – 12. mai, 2012

Egentlig vår.

Har vært sløv med oppdateringer i det siste, og det er vel egentlig intet nytt.

Blir litt kjedelig i lengden og skrive om turer, for det er jo noen av disse.

Har trent litt forsiktig agility en ridehall i vinter, men har en plan om å øke på treningen når vi får sjansen til å trene ute.

Våren var her for to uker siden, og banen ble flyttet ut i forrige uke.

Da slo kong vinter til, og nå er det full vinter igjen. Det har faktisk snødd sammenhengede i 1 uke, så det er blitt dårlig med trening.

I følge storm.no så ser det nå litt bedre ut.

Påsken er her, men alt utenfor vinduene ligner mer på jul. Man blir lei av å baske i snø på hver tur, men man jo likevel gå en runde hver dag.

Lizzi liker turer, og når de blir litt korte finner hun på rare ting om kveldene. I går så «ryddet» hun i en potteplante. Dagen før så «ryddet» hun i buret, på vei til Melhus. Underlaget hun lå på, er merket for livet. Trøsta får være at hun «rydder» uten mye lyd, for det er det nok av ellers.

Etter en tur i Vassfjellet i dag svippet jeg innom Stall Olsen.

Anne hadde kveldsforinga, og hestene gir fra seg mye lyd da. Alle vil ha maten først liksom.

Uansett er det er alltid trivelig å stikke innom.

Lizzi likte også å besøke stallen. Der var det masse hestemøkk, ensilage, høy og mye annet godt å rulle seg i. I tillegg fikk Lizzi hilse på hesten til Anne.

Litt skummel var han dog, men så er han nesten 1,70 cm på manken å da.

Hesteeieren synes hunden var tøff. Lizzi ville jo til og med leke med hesten.

: Ensilage lukter godt...

: .. veldig godt.

: Chasan er en kul fyr.

Posted in Agility, Diverse, Hest, Turer.

Tagged with Hest, Hund, Snø.

3 comments

By Bente – 8. april, 2012

Noen grenser.

Elisabeth og jeg startet lørdagen med en trampetur. Vi gikk fra min residens, og opp mot Solemsvåttan. Turen begynte riktig så bra med nyoppkjørte traktorspor.

Vi strenet etter sporene, men disse endte i en skogsarbeidene person. Derfor snudde vi og gikk tilbake.

Hmm, litt kort tur… så vi gikk litt videre, etter noen andre traktorspor.

Det går alltid oppover når man skal til Solemsvåttan. Etterhvert ble det mer snø, og stien ble smal. Vi stampet oss i vei, men klokka gikk fortere en vi gjorde.

Til slutt måtte vi bare ta en avgjørelse. Begge hadde diverse gjøremål, og derfor måtte vi måtte snu denne gang.

Ikke bra å måtte snu når man skal på tur. Derfor snakket vi litt om å ta denne runden helt til toppen, en annen gang.

På kvelden var jeg med flere, invitert hos Elisabeth på kurvfest. Vi var fire stykker som hadde laget et eller annet godt. Det ble jo mat for enhver smak, og det ble også mengder av mat. Ryddige som vi er, så «ryddet» vi unna det meste vi hadde plass til.

God mat med tilhørende god drikke, får jo praten til å gå løst. Det gjorde den denne gangen også, men etterhvert ble hele selskapet så mette av alt. Praten begynte tilslutt å dreie seg om inntak av mat, kalorier, forbrenning og tur.

Elisabeth og jeg hadde dagens tur friskt i minne, og foreslo denne. Noe skepsis fra de andre, men vi skrøt av at vi hadde tråkket sti til neste dag.

Plassen her oppe kalles ikke Fykenborg uten grunn. Derfor var traktorspor, og nytråkkede stier noe oppskrytt.

Likevel var det god stemning i turgruppa, så vi trampet oss i vei. Når stiene ble smalere, og all snø påtrengende nærgående kom det noen bemerkninger fra gjengen. Alt ble selvfølgelig sagt med forståelse. De skyldte på stormen Dagmar, dårlig værmelding, og vind siste døgn. Ingen sa noe om dårlig valg av turområde.

Etter noen kråkehyl og velvalgte ord fra noen i gruppa, stampet vi oss oppover….oppover, og.. ja oppover.

De siste 500 meterne var heftige for både to, og firbente. Tyra og Lizzi måtte ha litt «førstehjelp» med dekkenet. I «kampens hete» hadde de satt fast diverse føtter i klærne sine, og ble derfor litt sittende fast.

Så, …endelig… Solemsvåttan.

Der oppe besudlet vi noen nedsnødde benker, og nøt medbrakt.

Jeg poengterte at veien ned ble enklere, for det var mange som trampet sti denne veien.

Eehh, nei…det var det ikke. En, eller toppen to hadde vært der før oss. Likevel er det lettere å gå i dyp snø nedover enn oppover.

Turen ble på vel 8 km. Ikke særlig langt, men vi brukte mange uoppdagede muskler på denne turen.

Til tross for vær og føre, ble det en fint tur. Det i hyggelig selskap.

: Noen av rettene vi laget.

: ennå flere av rettene.

: Rune trøblet litt med alt vannet under snøen, det gjorde ikke Rambo. :-)

: Må nevne at dette bildet er tatt før store snømender og bratte stigninger.

: Fint vær akkurat nå, men ikke mye oppgåtte stier.

: Et skikkelig stemningbilde dette. :-)

: Mens Rune forbereder reisetilsvalbardskjegg, så er Anne mer motebevist. Se på den hundekobbelknuten da. ;-) Jan Thomas, her har du noe.

: Køkultur er viktig på smale stier.

: Selv om det var mye snø gikk hjemturen bra. :-)

Posted in Diverse, Hund, Turer.

Tagged with Hund, Mosjon, Snø, Tur.

No comments

By Bente – 19. februar, 2012

Noen tilbakeblikk.

Jeg har jo hatt noen dyr. Noen inne, og noen i en stall.

Som barn, hadde jeg og broderen en katt. Det var en fin lodden skogkatt som vi kalte for Nøste.

Etterhvert kom det en undulat, så en til.

Når fuglene og katten ble «avviklet» kom det en hund av rasen Papillon i hus. I denne tiden fantes det ingen digitale kameraer, så bilder er det dårlig med.

Den første hunden ble etterhvert gammel, og ble også «avviklet».

Jeg liker jo dyr, så like etter kom det en ny. Denne gang en Cavalier King Charles Spaniel. Utrolig snille hunder, men ikke helsemessig på topp. Denne var heller ikke det, likevel ble han 12 år.

Så ble jeg bitt av hestebasillen. Jeg kjøpte min første hest da jeg var 19 år, og eide min siste som 30-åring. Som mange andre deleide jeg mine fleste hester, og tilsammen tror jeg at det ble syv stykker.

Min første hest var spesiell. Sto mer enn gjerne på bakbena, og viftet med frambena. Han syntes det var kult, men det syntes ikke jeg. Han ble derfor vallak tidlig som 2-åring. Husker likevel at jeg fikk en tydelig tilbakemelding fra en veterinær da han skulle vaksineres. Det må da gå an å kastere grisete hester. Joda, hesten hadde vært vallak i 1 år da. Øhh, ja har var spesiell.

De aller fleste var derimot snille, og den snilleste var vel Hasty Girl. Hun var vel en middels traver på den tiden. Startet i 40 løp, og vant 5, 4 andre, og 2 tredje. Ja, hun var en flink hest. Hun fikk også to fine føll i mitt eie.

Som de fleste travere ble de ingen knallsuksess, men jeg synes likevel at de var fine individer.

En av mine siste hester jeg var med på het Super Rambo, også det en spesiell hest. Han hadde mange rare, av og til farlige nykker. Han syntes bl.a at ei eple i krybba, en bandasje på foten var superskummelt. I tillegg kunne han finne på mange andre «slagferdige» ting. Ikke uten grunn at han gikk under navnet «Super Fjotto». Som nevnt før, ble ikke denne heller noen god traver.

Etter dette kom hundegalskapen tilbake.

Tzar kom i hus, og han var en ekte eventyrblanding. Far var blanding av Schäfer og Golden Retriver, mor var blanding av Border Collie og Flat Coated Retriver. En klok og arbeidsvillig hund som levde til han var 13 år.

Etter dette har det strømmet på med Amerikanere.

Først ute var Dina, hun er ennå en aktiv og flott hund. Dina er nå 11 år og begynner å bli en litt gammel dame, men får henge så lenge hun er oppegående!

Etter det kom Tyra. Hun er en svært smart hund, men også noe bedagelig. Dingsen synes at livet er verdt å leve i sofaen.

Mitt nye tilskudd er Lizzi. Hun er en artig og leken dame, som jeg liker godt. Får se hva fremtiden bringer for henne.

Så kom…. neida ikke flere nå…ikke ennå.

: Ser snill ut, men hadde sine nykker.

: Rambo var fin å se på, men det stoppet egentlig der. En amatør har derimot tegnet han. :-)

: Følling på gang, og her kommer nr to til verden.

: Yak den lille kule.

: Eventyrblandingen min. Her er han 12 år.

: Av og til må de bades også, her er det felles bad. ;-) Evita er desverre ikke med oss lenger.

Posted in Diverse, Hest, Hund.

Tagged with Hest, Hund.

4 comments

By Bente – 12. januar, 2012

Jul, nyttår og alt det der..

Da er vi i ferd med å gå inn i et nytt år. Forhåpentligvis med nye muligheter.

Det gamle året har ikke vært noe stort for min del når det gjelder agility, men det er jo flere ting enn det som betyr noe.

Denne blogen handler derimot om hunder, og alt det der. Så vi lar det andre ligge.

Lizzi vokser til, og jeg gleder meg til å begynne å trene henne. Hun er en ivrig dame i hverdagen, men også litt spesiell. Hun kan være forsiktig, men samtidig så har hun energi.

Ikke at hun vil løpe mye, men hun vil gjøre noe hele tiden.

Til tider er det litt slitsomt. I hvertfall når hun har vært i skogen i 3 timer, og vil gjøre noe «morsomt» på kveldstid. I tillegg så vil hun bli «underholdt» av kun en person.

Av ærfaring lærer man!

Stille i huset………………., hvor er Lizzi…, se der ja………..ka farsken… osv…

Har lært at hvis det er litt stille fra Frøken Mas, så pøbler hun med ett eller annet. Derfor blir det gjerne sånn at hun får viljen sin.

Likevel er jeg fornøyd med denne damen, hun vil jo jobbe. I tillegg har hun personlighet, som ~~lager en del støy~~ snakker mye.

I dag ble det tur fra Dragvoll til Estenstadhytta med med Ellen, Elisabeth og Anne. Vel framme på hytta besudlet vi benkene der, mens vi nøt alt det «sunne» vi hadde i sekken.

Som vanlig satt kommentarene løst og humøret var på topp. Det ble en kjempefin runde i et flott vær, og i godt selskap.

Jula har som vanlig fløyet av gårde, og sola har heldigvis snudd.

Snart begynner agilitytreningen, og ting blir som «vanlig» igjen.

Godt nytt år!

: Det er viktig med niste på tur. Som vanlig er det en næringsrik kost vi har med. :-)

: Mange kjendiser vil ikke bli lagt merke til på Estenstadhytta.

: Legg merke til utsikten over fjorden.

: Ellen er oppmerksom, Anne har ett eller annet på "gang", Elisabeth er hundevisker. :-)

: Snuppa mi. :-)

: Hva shera??? ...hallo...

Posted in Agility, Diverse, Hund, Turer.

Tagged with Agility, Hund, Jul, Mosjon, Tur.

No comments

By Bente – 31. desember, 2011

Den kommer stadig nærmere.

Kong vinter, ja.

Mange venter nok på snø, ski og julestemning. Jeg tenker da på snømåking, ishålke og julestress. Så lyspunktet for meg er at solen snur om 41 dager.

Vi har i de siste 14 dagene hatt et fint høstvær med unormalt høye temperaturer, og det har vært utrolig deilig.

11.11.11 er dato i dag, og den ble den andre dagen med lett barfrost.

Trine og jeg møttes på Stavsøra i dag tidlig for å trene litt agility. Storsjarmøren Trym var selvfølgelig med mor på «jobb».

Det meste av utstyr var rimete, men banen var heldigvis ikke knallhard. Likevel ikke så myk som man ønsker, og derfor ble det en litt roligere trening.

Først ute var Trine. Hun trente på å få til kortere svinger med Vilja, og treningen virket. Resultatet ble jo virkelig bra.

Sitt og bli, har også blitt mye bedre siden sist jeg så henne. Veldig bra, og det syntes lille Trym også.

Så var det Lizzi sin tur. Jeg trener ikke så mye handling med henne ennå. Har prioritert innlæring av slalom, og derfor blir det andre mye motivasjon. Er veldig fornøyd med inngangene hennes, og hun har i tillegg fått bra fart i slalomen.

Trym likte også det han så, og «kommentarene» satt som vanlig løst. Lizzi derimot ble litt ambivalent av kommentarene, og svarte med litt boffing. Det ble derimot litt bedre da Trym fikk kommentere fra sidelinjen. Likevel er det her noe hun må tåle, så det må jeg jobbe litt mer med!

Fin trening i dag, og det med hyggelig selskap.

: Det meste var rimete. Likevel var alt unntatt felthindrene fullt brukbart.

: Noe til kaffen må man ha, selv i kaldt vær.

: Vilja trener på sitt å bli. Trym følger med, og er ivrig i kommentarene. :-)

: Trine gjør tre ting på en gang. Heftig breakdance, lager reklame for shampo med sitt någet viftende hår, og i tillegg leker med hunden.

: Slalomen begynner å bli riktig bra.

: ball, ball, ball, kast den da.....J#%¤*.. kjærring. :-)

Posted in Agility, Hund.

Tagged with Frost.

3 comments

By Bente – 11. november, 2011

Raspeball

Raspeball har mange navn, jeg personlig kaller det klubb.

Det er en tradisjonell matrett laget av potet, mel, salt og vann, av og til fylt med fleskebiter. Den serveres bl.a med sirup, sukker, tyttebærsyltetøy, duppe, stekt flesk, kålrotstappe eller saltkjøtt ved siden av.

Alt etter lokale eller familiære tradisjoner. Det vil si, helt uten hemmeligheter!

Når man skal nyte et godt måltid med klubb, er det viktig at den er god, og det blir den kun ved gode råvarer.

Ikke den mest avanserte retten, så en gjennomsnitterlig «husmor» fikser dette.

I tillegg er det viktig at tilbehør som flesk, sukker og alt det der kommer fra gode råvarer.

Det meste kan derimot kjøpes for penger, og derfor kjøper jeg tilbehøret i butikken. Jeg vil selvfølgelig ha et godt tilbehør, og jeg er vant til sukker, flesk og duppe.

Det hadde vært leit om noe av det ikke hadde bra kvalitet. Likevel kan et tilbehør erstattes med et annet, men er det et svært godt ett, så vil man jo savne det!

Nei, ikke helt. Alt tilbehøret passer jo til en eller annen rett. Flesk, duppe og sirup til lutefisk. Sukker, flesk og tyttebærsyltetøy til pannekaker. Kålrotstappe, saltkjøtt og tyttebær er også en variant.

Så tilbake til klubben, hvis den er dårlig vil jo alt bli en fiasko. Spesielt hvis den i tillegg er fyllt med dårlig flesk!

Potetkvaliteten er stort sett bra nå for tiden, men flesk kan harskne. Da må man selvfølgelig finne nytt flesk.

Skal det være klubb til middag, vil jeg at den skal være god. Det betyr ingenting om den er liten eller stor. Om det er mye av det ene tilbehøret og mindre av det andre er litt viktigere.

Det er jo mangfoldet som gir den gode opplevelsen!

Sitter her og funderer over mye rart. Har jo tid til det for tiden. Med en operert arm er det ikke mye som jeg kan gjøre ennå.

Som jeg nevnte tidligere, alt kan kjøpes nå for tiden. Derfor skal jeg nå åpne min Toro Raspeballe, og lage meg klubb. Det med godt tilbehør, som også er kjøpt!

: Litt reklame.

Posted in Diverse.

Tagged with Mat.

4 comments

By Bente – 1. november, 2011

Sportrening.

I mangelen av barfrost og snø, forsøker man å finne på ting å gjøre.

Neida tuller selvfølgelig. I gleden av flott temperatur, og barmark finner man lett på ting å gjøre.

I dag møttes Trine og jeg ved Leira kapell, og hun var allerede i gang med å gå ut spor til Vilja.

Jeg er operert i en arm, og er litt handikappet for tiden. Derfor skulle Trine gå sporet med Lizzi.

Først ute var Vilja. Hun skulle finne fire pinner denne gang. Vilja var konsentrert og nøye, derfor ble alle pinner ble funnet. Lenge siden jeg har sett Vilja gått så fint som i dag.

Etterpå var det Lizzi sin tur. Sporet fikk ligge en halvtime, litt utfordring må hun ha. Til og begynne med lurte hun litt på hvorfor jeg gikk så langt bak, og måtte sjekke at jeg faktisk ble med. Noe treghet i starten, men etterhvert ble hun ivrig. Avsluttningen av sporet var det derimot ingenting å si på.

Lizzi fikk hvile seg litt før Trine gikk et kortere spor med henne, og det gikk kjempebra.

Lizzi ville som vanlig leke med belønningene hun fant i sporet, og det er bra. Det som gledet mest var at Trine lekte med henne. Det er jeg faktisk veldig fornøyd med. Lizzi er ikke særlig interessert i å leke med andre enn eieren, men i all sporiver så glemte hun det.

: Får vel ikke brannsår i fingrene av denne her. Men ekvipasjen var flink.

: Første belønning er funnet, begge virket like glade. :-D

: Vilja ser ivrigere ut enn eieren, men bildet lyver noe. ;-)

Posted in Hund, Spor.

Tagged with Lek, Mosjon, Spor.

3 comments

By Bente – 30. oktober, 2011

Jeg har et syngedyr i huset.

Det var i våres jeg oppdaget at Lizzi hadde sansen for diverse lyder.

De fleste bryr hun seg ikke om, men noen vekker hennes interesse mer enn andre. Blir det litt lengre sammenheng av morsomme lyder, så er hun ikke tung å be. I slike situasjoner «synger» hun med etter beste evne.

Noen favoritter har hun etterhvert fått. Musikken til TV-serien EastEnders liker hun, men favoritten er en låt kalt Barbra Streisand.

Fant favorittene til Lizzi på YouTube, og det ble ~~sang~~ hyling etterhvert. Skal ikke påstå at det er så vakkert at andre firbente, eller tobente vil «synge» med i ren glede.

Dina hører ikke så godt lengre, så hun er ~~heldig~~ unnskyldt. Tyra kunne sikkert ha blitt med, men hun har ikke for vane å la seg rive med. Det gjorde hun ikke denne gangen heller, men hun viste i det minste et dempende signal i form av en gjesp.

Så folkens «enjoy».

Posted in Diverse, Hund.

Tagged with Hund, Sang.

No comments

By Bente – 11. oktober, 2011

En fin høstdag.

Våknet i dag til regn.

Yr.no hadde derimot meldt om fint vær denne dagen, og jaggu fikk de rett.

Sånne dager må jo utnyttes. Tone og jeg møttes derfor på Stavsøra for å trene agility, og gå noen spor på åkrene i nærheten.

Før treningen må riktig føde inntas. Kaffe med sunt tilbehør for meg, mens Tone drakk brus til den sunne maten.

Brus, kaffe, sjokolade, lefse og solskinnsbolle, nja det var vel ikke særlig sunt, men godt var det!

Jeg holder på med å trene inn slalom med Lizzi. Bruker 2 x 2 metoden, og er veldig fornøyd så langt. Anniken har hjulpet meg med dette, og det setter jeg stor pris på. Har så vidt begynnt med 6 pinner, og hunden er veldig flink.

Tyra fikk også prøve litt agility i dag, og det virket som om hun syntes det var gøy. Hun er jo ikke den ivrigste hunden jeg har, derfor er det så gøy å trene med Lizzi. Mer fart, lekeiver og glede.

Etter agilitytreningen gikk jeg opp et spor til Dina. Hun har ikke gått mange sporene i sitt snart 11 årige liv, men hun er faktisk veldig flink. Tone fikk prøve å gå med henne denne gangen, og det gikk helt glimrende…flinkiser

Etterpå gikk Tone med Nitro, og han gikk nok sitt sitt beste spor så langt i karrieren. Nå gjelder det å få opp litt mer iver i sporet, så blir det bra.

Basil fikk prøve spor for første gang, og det gikk kjempebra. Det var et kort spor, men Basil brukte nesa godt og fant belønningen.

Etter agility og spor tok jeg en tur opp i Vassfjellet. Fikk til en times tur der alle tre fikk springe fritt og snust seg ferdig.

Knallvær, agility, spor og tur i fjellet, kan ikke bli bedre!