Det har vært en kald vinter med noe begrensede muligheter for lange turer. Det våres derimot og kulda begynner derfor å slippe taket.
På fredag var det nok en finværsdag, så etter jobb tok jeg med hundene på en liten tur.
Fint å gå på Reppe, for det er en del flatt terreng med god utsikt. Det gjør at hundene kan løpe løse og jeg slipper å streve i motbakker. Tyra kom på noe nytt på denne turen. Ja, hun sprang ut på jorde og hentet seg en stor pinne, stor til henne og være i hvertfall.
Når hun kom løpende med pinnen ble jeg litt fasinert over skyggen i snøen. Det så ut som et fabeldyr kom løpende mot meg. Fikk plutselig en film i hodet. En enhjørning strake veien mot meg, i noe som lignet på agressiv galopp ,… hjælp. Skrekkfilmen sluttet brått da Dingsen slapp pinnen.
På lørdag møtte jeg Torgeir for en tur til Solemsvåttan. I et flott vær strenet vi oss mot tårnet der oppe.
Ikke mye skiterreng der, kun en smal sti. Fordelen er at man ikke møter mange turgåere, bakdelen er at hundene bør gå i bånd. Men tur er tur, og det blir mosjon av det.
Torgeir er kjentmann og forteller om mange tursteder, både på utover og innover pust.
Selv med bortimot en fot, og nærmest avsagd rygg er han en sprek mann. Han er derfor en svært trivelig turkompis med andre ord!
Søndag ble Kari og jeg enig om å prøve ut Solemsvåttan med en litt utvidet rute. Vi møttes hos meg ca. klokka 10, og gikk opp til Tjønnstuggu. Derfra strake veien til toppen hvor vi ville ha en kaffepause. Vi satte oss ned der oppe for å nyte det vi hadde medbrakt, og da slo været til. Skikkelig regn og en sur vind bokstavelig talt overrumplet oss.
Vi er stort sett enige, så derfor pakket vi sammen og gikk videre.
Målet var å gå ned gjennom Ramnåsen, og i følge skiltet skulle det være stien rett fram. Det viste seg at det ikke var helt riktig, så det ble en liten ”svipptur” innom Vikhamar.
På turen tilbake streifet vi også innom Shakespeare, det er Kari sin tolkning om stedet Være.
Mens vi gikk langs den asfalterte veien snakket jeg litt om skog og turterreng. Kari snakket mest om kaffen hun aldri fikk nyte, og sånn gikk praten.
Turen varte i vel tre gode timer. Den ble “litt” lengre enn først antatt, men med godt selskap går det meste bra.
- Tyra oppdager en pinne, eller om pinnen oppdager henne er uvisst.
- Hun tar med seg pinnen i hvertfall. Skummel skygge, ikke rart jeg ble skeptisk. :-)
- Været må nytes på slike dager. Bra det er kun Torgeir som smiler, og ikke hundene.
- Her kan man skrive seg inn i manntall.
- Utsikten må nytes. Torgeir og Dina er enige om det, Dingsen liker visst litt avstand. :-)
- Det er viktig å ta bilder som kan brukes som bevis.
- Fortsatt utsikt mot Tautra, enn så lenge.
- Se så fint turterreng.
- Vi skulle heldigvis ikke til domen denne gang. Må nevne at det er ca. 6 km fra Ranheim til byen.































































Siste kommentarer